Norsk amigaforening og Amigaguiden har den glede av å få presentere et eksklusivt intervju med Amigaguruen Dave Haynie.
Når begynte du å jobbe hos Commodore, og hva bestod jobben din av?Jeg begynte å jobbe hos Commodore i 1983 som en ingeniør under Bil Herd. Vi besto i teorien av hele 8-bits hardware gruppen på det tidspunktet. Det hadde vært et stort tap av talenter etter PET, VIC-20 og C64 tiden. Commodore var på denne tiden i en ombygningsfase. Mitt første prosjekt var å hjelpe til å ferdiggjøre "TED" systemene (som besto av PLUS/4, C16 osv). Folk syns at disse systemene bare er noe tull, men de startet egentlig ikke slik. Den originale visjonen om TED-brikken, som var et mye enklere system enn C64, var som en konkurranse til Timex/Sinclair maskinene. Jack Tramiel var urolig på grunn av $100-maskiner som spiste seg inn på markedet til C64, og kunne egentlig ikke svare på det med den gamle VIC-20 maskinen. Da det ble klart at Jack skulle slutte i firmaet, begynte ting som PLUS/4 å skje. Jeg tror at han ville forlate Commodore i en forvillet tilstand, noe som nesten fungerte. Heldigvis klarte vi i ingeniørteamet å holde oss fokusert, og leverte Commodore 128, mens Commodore selv gjorde det store kuppet med å kjøpe Amiga (noe som Jack, som nå jobbet for Atari, også prøvde å skaffe seg). Da Bil forlot Commodore etter C128, endte jeg opp som sjefsingeniør i low-end gruppen. Jeg brukte litt tid med forskjellige "C256"-ideer, men det var tydelig at Amiga var fremtiden. Dette var i 1985-86 og Commodore hadde problemer dette året, så det ble ikke godkjent noen "offisielle" prosjekter. Men vi sto på, og gjorde vårt beste. Bil eier nå et firma som heter Interactive network Solutions,"jersey.net". Tilslutt ble A500-prosjektet godkjent. Dette var det første store Amiga- prosjektet som ble gjort av Commodore i West Chester. Jeg jobbet med denne gruppen i ca en måned, hvor planen var at jeg skulle overta A500, mens George Robbins og Bob Welland (tidligere ingeniører på high-end Commodore 900- prosjektet (en Sun-2 lignende maskin som ble kansellert etter kjøpet av Amiga) skulle overta A2000. Men George ville ikke bytte, så det endte opp med at jeg jobbet med A2000. Derfra jobbet jeg sammen med Bob på A2620-kortet, Commodore's første fulle-32-bits design, og lanserte A2630 ca ett år senere. Disse ble i 1988 og 1989 levert i A2500/20 og A2500/30. I 1989 begynte jeg også å leke litt med ideen om å bygge en 32-bits maskin fra scratch, og startet da arbeidet med Zorro III-designet. Senere det året ble Greg Berlin og Hedley Davis med på teamet, og vi startet for fult på Amiga 3000. Etter kort tid ble det to stykker til med på teamet, og disse var Jeff Boyer (for å jobbe med DMAC-brikken) og Scott Hood (for Amber-brikken). Amber var Commodore's svar på Pete Silverstone's "flickerFixer". Så vidt jeg vet var dette faktisk det største system - prosjektet som noensinne ble prøvd hos Commodore, og vi avsluttet faktisk innen tidsrammen! Men OK, det tok faktisk nesten ett år før operativsystemet var klart... Etter A3000 var ferdig gikk jeg mer eller mindre over til avanserte prosjekter. Jeg jobbet sammen med Bob Raible (som designet "Lisa" og AA brikkene) for å bygge det første AA systemet, og etter det, det første AAA systemet. AA prototypen (også kalt A3000+ innen selskapet) hadde en AT&T DSP 3210 DSP-brikke som en co-prosessor for audio og andre ting. Mesteparten av det aktuelle arbeidet ble avsluttet i 1993 på grunn av kanseleringen av AAA-prosjektet. Commodore var rett og slett fri for penger. Jeg fortsatte å jobbe med et prosjekt kalt "Acutiator", som var ett helt nytt modulært arkitektursystem til bruk ved bygging av mid-to-high end Amiga'er hvor CPU og brikkene ble sett på som add-in moduler. Noen av disse detaljene ble skrevet ved forskjellige stadier, og er å finne online på www.thule.no/haynie. Når sluttet du å jobbe hos Commodore?Jeg forlot Commodore i juni 1994. Det var tydeligvis over da; Commodore var blitt erklært konkurs i april samme år. Alle foruten 30 av oss ingeniører var blitt sagt opp og det var ikke noen prosjekter i gang. Dette er selvfølgelig det videoen min "The Deathbed Vigil and other tales of digital angst" handler om. Commodore var under direktiver fra skifteretten på dette stadiet, og meningen var å beholde alle de ansatte, i allefall under behandlingen i retten, så jeg behøvde ikke å slutte. Men folkene hos Scala ville virkelig ha meg, og jeg gadd ikke bare sitte og ikke ha noe å gjøre hos Commodore. Jeg antar at dette hadde garantert vært det rette tidspunktet å starte mitt eget firma på, men det ventet jeg et par år med. :-) Som kanskje alle vet, så er Amigaens "far", Jay Miner død, men for folk som ikke kjente han, hvordan var han?Jay var en fantastisk kar! Jeg kjente han ikke så godt som dem som jobbet på West Coast, men jeg ble litt kjent med han igjennom kontakt på messer som Comdex og Developer's Conferences. Jeg tror ikke han var så stor en fan av Amiga 2000, men det virket som at han virkelig likte Amiga 3000. Vi var faktisk mye sammen under DevCon-messen i Paris 1990, hvor A3000 ble offisielt introdusert til utviklermiljøet. Hva syns du er de beste kvalitetene hos Amiga fremfor Mac og PC?Amigaen brukte arkitekturiske ideer slik som bus mastered DMA, smart I/O, akselerert grafikk osv mange år før PC og Mac gjorde det. PC og Mac har etter hvert tatt igjen når det kommer til den arkitektiske delen, men de har selvfølgelig nytt stor fordel av det store markedet og dagens teknologi for å implementere de grunnleggende ideene. Så du finner egentlig ikke så mye i en Amiga som er bedre enn det som leveres med dagens PC og Mac. På software- delen var Amiga store skritt fremfor, og er det egentlig den dag i dag. På den tiden var operativsystemene på PC og Mac som leketøy å regne, og til og med i dag lider de av de problemene, i allefall på de "vanligste" operativ- systemene. Verken dagens eller neste generasjons MacOS eller Windows er designet med tanke på multimedia; i beste fall, så var det en ettertanke, mest drevet av trangen til å kjøre spill bra. Det blir litt interessant å se hva Apple kommer til å gjøre med MacOS X, hvor Mac kernel'en er meget bra oppbygd i noen sammenhenger, men den er ikke akkurat moderne, og den er enorm! På grunn av utviklingen er det i dag ikke behov for å starte hele operativsystemet fra en 3.5" diskett, men mesteparten av det du finner i dag er unødvendig stort. Noen få, slik som BeOS of QNX er meget lik idealene hos Amiga, men stort sett er ideen om et effektivt operativsystem tapt hos den generelle bruker. Men er det noe du liker best hos PC og Mac?Vel, det HAR vært nesten 7 år siden Amiga virkelig gjorde fremskritt. I "gamle dager" hadde Mac en stor fordel: abstrakt grafikk. Amiga gjorde det veldig bra med abstraktiteten mot devices og andre ting, men software interfacene til lyd og spesielt grafikk var rett og slett for low-level. Dette virket som en meget god ide til å begynne med; Amiga var ufattelig rask sammenlignet med en Mac eller en PC tilbake i 1985. Men denne fordelen bestod ikke, rett og slett fordi det var meget vanskelig å bygge totalt kompatibel hardware på Commodore sitt budsjett. Har du fulgt med på planene for Amiga, tenker da på Amiga Digital Environment, i fremtiden? Hva mener du må være grunnleggende for at dette skal bli en suksess?Ja, jeg har fulgt med, men jeg er ikke helt sikker på hvor de tenker seg, realistisk sett. Jeg vet at en av planene går ut på å tilby ADE som en portabel applikasjons - miljø: kjør den samme binærfilen på Windows, Linux osv. Dette kan faktisk virke, til ett visst punkt. Men uansett så påstår de ting som ikke fungerer i praksis. For eksempel multimedia. Dette er en OS-basert funksjon, og mens du kan integrere multimedia funksjoner i AmigaDE, så kan du ikke få en fornuftig realtime utførsel ut av AmigaDE hvis du ikke kan få det ut av operativsystemet som ligge under. En annen del av ideen deres ligner veldig på den samme grunnleggende planen Sun hadde med Java/Jini, den med å muliggjøre alle typer av "smart" devices som kan foreksempel kommunisere med en annen device på et hjemme/lokalt nettverk. Den grunnleggende ideen er tiltrekkende, og en Amiga fan vil med en gang kjenne det igjen hvis du tenker på AREXX. Når du legger til en hel drøss med AREXX-drevne programmer til AmigaOS, så legger du teknisk sett til kraftige kommandoer til AREXX. I likhet med at når du legger til en hel drøss med "smart" devices til et slikt nettverk, legger du i teorien til nye egenskaper til operativsystemet ditt. Dette betyr da at din smarte TV, mobiltelefonen din, ja til og med din smarte kaffe maskin alle blir en forlengelse av operativsystemet. Og disse enhetene kan bruke kraft fra andre enheter i nettverket til å utføre sine egne oppgaver. "Datamaskinen er nettverket" har Sun sagt siden 80- tallet. Problemet med alt dette er naturligvis å fastsette en standard innen alle enhetene. Jeg liker virkelig ideen, men jeg tror ikke at Amiga eller Tao er store nok til å muliggjøre dette. Kanskje de kan klare det med å samarbeide med andre. Til og med Sun har problemer med dette etter at Microsoft, naturligvis, oppdaget kraften og mulighetene med dette, og lanserte mottiltak som .NET, WindowsCE osv. Microsoft trenger egentlig ikke å lansere ett komplett system. Faktisk så vil de ikke lage en smart printer som til en viss grad kan lage sin egen driver slik at hvilket som helst OS eller program kan skrive til den. de vil at Microsoft sine operativsystem skal være "first class", mens alle andre skal komme i annen rekke. Og det verste er det at mange selskap ser ikke det store bildet, og godtar et dårligere produkt, kun på grunn av at det kommer fra Microsoft. De har tross alt gjort det i mange år nå. Hva slags datamaskin(er) har du selv?Vel, jeg har mange av dem. Til arbeid har jeg en Dual 400MHz PII PC som kjører Windows 2000/BeOS, en 800MHz Athlon maskin med Windows 98, en 600MHz K6-2 maskin som jeg kjører Linux på, en Amiga 3000, en Dual 133MHz PPC603-basert BeBox, en 133MHz Compaq laptop og til slutt en Palm V. Puh... Det var ikke småtteri... Slår faktisk meg og mine maskiner! ;-) Men, nå som du ikke jobber med Commodore lenger Dave, hva gjør du da?I 1996 grunnla Andy Finkel, Stefan Domeyer, Geerd Ebeling og jeg PIOS Computer, som etter den tid har skiftet navn til Met@box. Når vi startet firmaet solgte vi Mac kloner, og prøvde å selge noen Amiga follow-on systemer basert på PowerPC maskiner. Vi prøvde, uten suksess, å skaffe lisensen til AmigaOS for å oversette OSet til PowerPC, men vi begynte i stedet å selge BeOS til Mac kloner og endte opp med å selge BeBoxen på det tyske markedet. Når Apple kuttet ut Mac-klonene (og mere viktig, et åpent MacOS som kunne kjøre på Mac PowerPC maskiner slik som CHRP systemet jeg hadde under utvikling), gikk vi over til set-top maskiner. Vi lanserte vårt første system, Met@box 500 i 1998, med full backup for ISP og andre tjenester i Tyskland. Denne maskinen var basert på PC-industri hardware og software, noe som begrenset noe av det den kunne gjøre. Men det var uansett et meget bra system for tiden. Vår neste generasjons maskin er vårt eget design, basert på ColdFire CPU, som også er vårt eget design. Vi har selv utviklet et operativsystem til maskinen, som faktisk har stor likhet med AmigaOS. Vi bruker for eksempel MUI til grafikken. Dette er ikke et forsøk på å lage enda en desktop maskin, men det kan bli en meget bra alternativ til en A1200! :-) Vår fokus på set-top maskiner er å levere en variasjon av underholdning, web og multimedia gleder i en enkel boks. Så vi kan levere maskiner som spiller digital TV, DVD, MP3 og video på forespørsel. Hva mener du var den store feilen Commodore gjorde, som førte til det store fallet på 90tallet?Sånn helt kort: Mehdi Ali. Ali var den karen Irving Gould tok inn for å drive Commodore i 1991. Han var en person opptatt av finanser, men maktsyk og totalt uvitende om datamarkedet. Han avsluttet rett og slett alle prosjektene vi jobbet med, tok inn sine egne folk til å drive forskjellige deler av firmaet. For eksempel leide han inn denne karen Bill Sydnes til å lede ingeniør-delen. Sydnes har et langt rulleblad bak seg for å rote til ting... Han var sjefen for PCjr-prosjektet til IBM. Han klarte nesten å kjøre Franklin Computer konkurs da de klonet Apple II. Listen er lang... meget lang. Så disse karene kommer inn, dreper en hel drøss av gode prosjekter, og presser igjennom sine egne, dårligere prosjekter. Og samtidig tjener Ali mere penger enn sjefen for Apple, IBM og Microsoft! Det er ikke en kødd, men han fikk ca 3 millioner dollar (WOW!) i lønn og "bonuser" (hvis du kan kalle det å drive et firma til konkurs for god nok grunn til å få en bonus da) for de få årene han var sjef. Selv likte jeg å si at katten min kunne ha gjort en bedre jobb, og jeg mente det! Norsk amigaforening og Amigaguiden ønsker å takke Dave Haynie for at han lot seg intervjue av oss, og vi har bare følgende å si: Lykke til videre Dave!Copyrighten til dette intervjuet tilhører Erlend Kristiansen
|