Amigaens hjelpeprosessorer (chipset)

Styrken bak Amigaens teknologi ligger i dens uavhengighet av hardware. Forskjellige funksjoner blir kontrollert av forskjellige brikker, noe som lar maskinens hoved prosessor jobbe med andre viktige oppgaver. Her kan du lese litt mere om de forskjellige prosessorene som brukes, og som har blitt brukt. Denne artikkelen kan kanskje være litt vel teknisk av seg, derfor finner du en forklaring på ord og uttrykk nederst.

Agnus (Address GeNerator Unites)
Agnus er vel den best kjente av Amigaens hjelpe prosessorer. Den fins i forskjellige versjoner, alt fra originalen som sto i A1000, til "Super" som fins i A3000. Foruten mindre forandringer, er den største forskjellen mellom disse versjonene hvor mye minne de har adgang til. Agnus har ansvaret for DMA tilgang, generering av klokkefrekvensen i A500 og A2000, og tillater adgang til Chip RAM for de andre hjelpe prosessorene. Chip RAMen har økt fra 256Kb til 2Mb, og Agnus har blitt oppgradert fra Agnus til Obese Agnus. På en A500 og A2000 kan man øke Chip RAMen til 2Mb ved hjelp av ekspansjonskort fra diverse produsenter.

Agnus kom i disse versjonene: Agnus (8361) 0.5Mb Chip RAM, 5 bit farge Fat Agnus (8370) 0.5Mb Chip RAM, Extra Halfbright (6 bit farge) Fat Agnus (8371) 0.5Mb Chip RAM Fatter Agnus (8372A) 1Mb Chip RAM, PAL/NTSC modes Super Fat Agnus (8372B) 2Mb Chip RAM, Productivity & super hires modes Obese Agnus (8373) 2Mb Chip RAM

Alice
Alice var etterfølgeren til Agnus i AGA oppgraderingen. Den hadde den samme 16-bits databuss interface, men er i stand til 23-bits access.

Copper
Copperen er en co-prosessor som er integrert i Agnus. Den bruker Chip RAM for å kontrollere den grafiske delen av systemet, noe som drastisk øker efektiviteten til 68K-prosessoren. Co-prosessoren kan også gripe inn i kontrollen av de andre komponentene. Den har ansvaret for kontrollen av Blitteren. En av begrensningene ved en Amiga er at copperen kun bruker Chip RAM, noe som begrenser skjermminnet til 2Mb. Men foruten dens begrensninger, har den gjort sitt for å forme Amiga'ens GUI og følelse, med mulighet til å flytte skjermer og å vise flere skjermbilder samtidig.

Blitter
Akkurat som Copperen er Blitteren en co-prosessor som er integrert i Agnus. Funksjonen til denne co-prosessoren er å behandle minne-segmenter så effektivt som mulig. Blitteren utfører denne operasjonen dobbelt så fort som en 68000 CPU. Med Blitteren kan du kopiere minnesegmenter ekstremt fort til andre områder. Du kan utføre operasjoner fra 3 områder samtidig. Akkurat som Copperen bruker Blitteren Chip RAM, noe som begrenser dens bruksområde. Operasjoner som Blitteren utfører kalles for Blits. Blitteren jobber asynkront, noe som tillater 68K CPU'en å fungere normalt mens Blitteren jobber. På High-End Amiga'er er Blitteren byttet ut med C2P (Chunky to Plannar) programvare-funksjoner, eller ReTargetable grafikk.

Paula (port Audio Uart and Logic)
Paula kontrollerer genereringen av 8-bits audio og har kontrollkretser for diskett-tilgang, mus, tastatur og div eksterne porter. Brikken ble kalt Portia på A1000.

Denise (Display Encoder)
Denise har ansvaret for genereringen av farger og å vise forskjellige skjermoppløsninger. Den kontrollerer hardware sprites som brukes av systemet. Super-versjonen av Denise er å finne i ECS-chipsettet, og i A3000 kalles den Fat Denise. Oppgraderingen inkluderte nye skjermoppløsninger for Amiga'en, og muliggjorde bruk av standardiserte oppløsninger, fra 640x480 (Productivity Mode) til 1280x515 (super HiRes). Prosessoren ble kalt Daphne i A1000, og i de første versjonene av A500.

Lisa
Lisa er en av prosessorene i AGA, og erstatter ECS Denise.

Gary
	Gary kontrollerer tilgangen til bussen, i tillegg til diskettstasjonen. Hjelpe prosessoren gary har blitt oppgradert over tid, og i en A3000 står Fat Gary. Blandt mange funksjoner er utgaven i A4000 utstyrt med en IDE-kontroller.

Gayle
Gayle erstatter Gary, og finnes i A600 og A1200. Gayle har mange nye funksjoner i tillegg til de som Gary har. Den kontrollerer Chip RAMen, 8520, IDE-kontrolleren og tilkoblingen av minnekort.

Ramsey
Ramsey fins i A3000 og A4000. Oppgaven til Ramsey er å kontrollere Fast RAMen og å generere adresser under DMA overføringer.

CIA (Complex Interface Adaptor)

CIA-brikkene kontrollerer parallell- og serie-portene, klokken, joystick osv i tillegg til noen system avbrudd. Brikkene er svært følsomme for statisk elektrisitet og strømsjokk. Hvis man f.eks kobler ifra printeren mens maskinen står på, er det stor sjanse for at en av CIA-brikkene ryker. På de gamle Amiga-modellene, A500, A500+, A2000 og A3000, er det en enkel operasjon å sjekke om en av brikkene er ødelagt. CIA brikkene er to like brikker. Siden disse sitter på sokkel, kan man bytte de to med hverandre, og deretter teste maskinen på nytt. Hvis maskinen nå oppfører seg annerledes på en eller annen måte, kan man være temmelig sikker på at minst en av brikkene er ødelagt. På de nye modellene A600, A1200 og A4000, sitter brikkene loddet fast ved overflatemontering.

Amber
Amber fins i A3000. Amber kontrollerer frekvensdoblingen ved å synkronisere og justere de nødvendige signalene for videominnet til skjermen. Amber fins også på Commodore A2320 flicker fixer-kortet. Amber er oppkalt etter konstruktørens datter.

Akiko
Akiko fins kun i CD32. Denne prosessoren oppgraderer standard-prosessorene i Amiga'en til å bruke chunky pixler igjennom en Chunky 2 Planar konversjonsprosess. Chunky pixler brukes i 3D-spill slik som Doom. Den kontrollerer også CD-ROMen og erstatter en del av funksjonene til Gary og Gayle.

Beauty
Beauty ble bygd spesielt for CDTV, og dens oppgave var å kontrollere audio, diskettstasjonen og joypad.

Grace
Grace ble også bygd spesielt for CDTV, og dens oppgave var å kontrollere grafikken og video ut-signaler.

Buster
Buster er en kontroller for ekspansjonsportene i A2000, A3000 og A4000. Ble levert i versjonene Buster, Fat Buster og Super Buster.

DMAC
Disk IO-kontroller, brukes i A3000, CDTV, og diverse ekspansjonskort som A590, A2091, A2631 og A4091.

Etter hvert som disse prosessorene ble lansert, ble det også lansert diverse Chip Set's til Amiga'en. Dette var da en kombinasjon av de forskjellige prosessorene, og blir stort sett forkortet til 3 enkle bokstaver, slik som AGA.

ICS - Initial Chip Set
Initial Chip Set ble stort sett referert til som PAD, etter første bokstav i navnet til de forskjellige prosessorene; Portia, Agnus og Daphne. Dette chipsettet blir ofte forvekslet med OCS (Original Chip Set). Dette chipsettet ble kun brukt i A1000, og den originale A2000, som ble produsert i Tyskland og var basert på A1000.

OCS - Original Chip Set
OCS, som ikke må forveksles med ICS, ble brukt i alle 2. generasjons maskinene. Dette var maskiner som A500, A1500, A2500, B2000 og CDTV. Dette chipsettet består av Paula, Agnus og Denise. Men siden Agnus ble oppgradert mange ganger iløpet av sitt liv, er ikke alle versjonene av OCS-settet like. Forskjellen er for det meste hvor mye Chip RAM du kan ha i maskinen.

ECS - Enhanced Chip Set
ECS ble brukt i alle 3. generasjons maskinene, slik som A3000, A3000T, A3000UX, A500+ og A600. Chipsettet består av Paula, Agnus og Denise. Her og ble Agnus oppgradert, og man kunne nå ha 2Mb med Chip RAM.

AGA - Advanced Graphic Architecture Chip Set
AGA finnes i 4. generasjons maskinene. Dette er A1200, A4000, A4000T og CD32. Dette chipsettet består av Alice, Lisa og Paula. Etter hvert som grafikk og multimedia applikasjoner ble større og tyngre, ble AGA lansert for å tilpasse seg maskiner som PC og Mac.

AAA - Advanced Amiga Architecture Chip Set
	AAA chipsettet var et hemmelig prosjekt som ble igangsatt av Commodore rundt 1989, for å lage den neste generasjonen innen Amiga teknologi. Utviklingen fortsatte frem til 1993, da den ble forlatt til fordel for Hombre. Dette chipsettet besto av disse prosessorene: Andrea, Linda, Mary og Monica.

The Hombre - Det siste Commodore chipsettet
I 1993 forlot Commodore utviklingen av AAA chipsettet, og begynte utviklingen av et helt nytt grafisk chipsett som skulle bringe Amiga'en tilbake i rampelyset. Dette chipsettet skulle bli kjent som "The Hombre", og skulle utvikles sammen med Hewlett Packard over en periode av 18 måneder. Ukjent for Dave Haynie og resten av utviklerne, skulle dette bli det siste store prosjektet som Commodore noensinne startet. Utviklingen fortsatte sakte men sikkert frem til Commodore's konkurs 29. april 1994.

Noen ord og uttrykk